mandag 29. august 2016

Ett skritt nærmere..

Heisann her fra meg.

Sommeren har bare rast forbi i full fart, og nå har det plutselig blitt høst!
Det er forunderlig at en hel sommer bare kan forsvinne forbi 
 mens man ennå går å venter på at den skal dukke opp.
Ikke den aller varmeste og mest solrike sommeren her 
på østlandet sånn værmessig akkurat,
men mye sol og varme har skjedd i livet mitt denne sommeren likvel.


I mai ble jeg bestemor for første gang!
Et nydelig, lite guttebarn kom til verden, og jeg fikk oppleve den
store gleden det er å bli mormor til et bittelite babynurk.
Livets dessert! 
Jeg ble inderlig forelsket ved første øyenkast, 
og håper jeg kan få bli en nær og støttende
mormor i framtiden:-)


Sent i Juni bestemte jeg meg.
Jeg hadde fått nok av blokktilværelsen.
I syv år har jeg nå bodd på en byggeplass,
men byggestøy fra morgen til kveld.
Jeg har til tider vært på nippet til å bli fullstendig gal!
Ren tortur med så mange desibel rundt ørene hele tiden.
Jeg er så mektig lei av å sitte her inneklemt 
mellom betongveggene med maks innsyn og lite utsyn.
Valget ble tatt om å flytte.

Og nå... etter tre runder med visninger,
ble leiligheten endelig solgt 
til en veldig akseptabel pris.
Jeg er kjempefornøyd!!
Ett stort skritt nærmere drømmen om et eget hus:-)
Selv om jeg ikke har funnet drømmehuset mitt riktig ennå, 
ser jeg med spenning fram 
til å begynne å lete og komme meg ut herfra.
Heldigvis får jeg lov å bo midlertidig hos en venn
til jeg finner det lille huset som venter på meg der ute et sted:-)



I mellomtiden har jeg vært på rehabilitering på Eiken igjen.
To uker med oppfølging fra forrige opphold i Januar.
Var virkelig kjekt å se igjen de fantastiske folkene
 i Grønn gruppe fra sist opphold!
En gjeng med positive, humoristiske og elskelige mennesker
med en felles sykdomshistorie.
De flotteste folkene....jeg er blitt så glad i dere!


 Nå sitter jeg her...
..litt lettere overveldet over jobben som må gjøres.
Esker skal pakkes, møbler skal flyttes,
og syv år av mitt liv skal ut fra denne lille leiligheten 
som har vært mitt hjem siden jeg skilte meg.
Blir jo såklart veldig rart!

Her har jeg opplevd mine til nå beste og verste år.
Her har jeg opplevd sorgen over et brutt ekteskap.
Den store, intense sorgen over å miste min elskede pappa.
Her mistet jeg min mormor og den lille søte
hunden jeg hadde hatt siden barna var små.
Her har jeg opplevd kjærlighet og en ny sterk forelskelse, 
og en smertefull, lang og intens kjærlighetssorg.
For så å finne ro og fred i meg selv,
og en ny livsvisdom og tro på meg selv igjen.
Jeg må si at denne leiligheten har fulgt meg i oppturer
 og bunnløse nedturer de sieste årene,
og nå er det altså på tide å gå videre.....


Det skal jammen bli en spennende reise fremover.

Med en overveldende takknemmelighet over alt det gode i livet mitt
...en nydelig familie og utrolig støttende venner,
tar jeg nå dagene som de kommer, og ser fram til å utforske
mer av meg selv og livets hemmeligheter:-)
Gleder meg til å bli kjent med mitt nye hjem etterhvert,
og har stor tro på at livet og mitt indre kompass 
fører meg i riktig retning.

 Klemmer sendes fra meg i alle retninger til neste gang vi blogges:-)))





mandag 1. august 2016

Slipper taket og følger husdrømmen



Nå samles de siste trådene her i leiligheten. 
Vegger er malt, stæsj er pakket ned, terrassegulv er lagt, badet er fikset.
Nå pakker jeg kofferten, vasker meg ut, 
stresser og kaver, dytter katt og kattedo i bilen, 
innom mams med pus, før jeg drar avgårde 
med tog til Sørlandets rehabiliteringssenter.

Store valg er tatt denne sommeren.
Etter å ha ønsket meg vekk fra denne leiligheten jeg bor i en stund nå, 
tok jeg endelig valget med å kaste meg ut i boligmarkedet igjen.
Jeg har bestemt meg for å selge. 
Litt skummelt er det når man er alene om valget,
men jeg har bestemt meg, og fått god støtte til valget underveis.

Jeg er ikke noe leilighetsmenneske. 
 Disse 55 km jeg har bodd på i de siste 7 årene, 
har tjent meg vel og jeg har mange gode minner her 
etter at jeg ble skilt og flyttet for meg selv. 
Men jeg har aldri følt den som et blivende sted for meg.
Savnet etter bakkekontakt, utsikt og hage har vært stor lenge nå.
Jeg drømmer om et lite hus med hage!
Et sted på landet med grønn natur utenfor stuevinduene
...ikke betong og denne tette byggeplassen jeg har bodd på så lenge nå.

Avgjørelsen er tatt, leiligheten er stæsjet og klargjort for visning
Jeg håper snart å kunne finne meg et nytt sted som føles som HJEMME.

Jeg har bestemt meg for å følge drømmen om det lille huset, 
og har kastet meg ut i det
...uten å vite hvor jeg havner tilslutt. 
Leiligheten legges ut om noen dager, og visning er mens jeg er borte. 
Teknisk sett er ikke leiligheten min lenger når jeg 
kommer tilbake fra helseheimen:)

Jeg har begrenset inntekt, og begrensede krefter,
men vilje, drømmer og motivasjon er sterk!
Satser på å ha sjebnen og høyere makter på lag
så jeg finner huset jeg drømmer om,
og at jeg klarer å skape et nytt hjem til pusen og meg selv :-)
Klarer jeg i tillegg å finne noe i nærheten av
mitt helt ferske, fantastiske barnebarn,
ville jo det vært helt toppers!:-)


Den siste måneden har min begrensede energikapasitet fått tynet seg og testet seg, 
og selv med mye hjelp er jeg veldig sliten nå.
Etter å ha pakket ned halve leiligheten, stæsjet og ordnet er ME batteriet mitt helt på null.
 Var en intens sluttspurt, men nå er jeg altså klar til å dra på rekreasjon:-))
Vi som var der fire uker i januar har vært så heldige å få 
to oppfølginguker nå. 
Passer meg jo veldig bra med 14 dagers hvile og lading av batteriene igjen.
Nå slipper jeg taket og all kontroll er ute av mine hender
 Nå bare stoler jeg på at salg og flytteprossess går av seg selv etterhvert:-)














Nå er alt klart for visning, og jeg er snart 6 timers togtur unna salgsprosessen.
Deilig tanke, for jammen har jeg styra fælt for å bli ferdig!!

Må takke maaaasse for all hjelpen jeg har fått!!
Takk til de som lånte meg litt sterke muskler og 
friske krefter!! :-))

TUSEN TAKK!



Ønsker alle en herlig augustmaåned!
KLEM