At jeg aldri lærer

 Heisann sveisann:-)

Da var det jammen Påske allerede,

og huiii så fort tiden går!

Her blir det hjemmepåske i år, og det blir kos med besøk av familien,

 noen småturer, og ett og annet maleprosjekt.

Jeg var så heldig å få fatt i en nett og fin, gammel "teak" kommode

på Finn. Den passer perfekt i entreen min her på Bruket.

I går hadde vi en strålende flott solskinnssøndag her på østlandet,

og muligheten for å stå ute å pusse og male, var kjærkommen.

Å både få slikket sol, nyte vårløsninga og i tillegg få male,

 er jo en helt super måte å starte påsken på!

 ...og så var det farge da...

Hvorfor jeg alltid skal tiltrekkes av turkise fargetoner 

   er meg et stort mysterium!! 

Et påskemysterium faktisk....for saken er jo den

at jeg så nær som haaaater den fargen!

Så forstå det den som vil, 

hvorfor jeg da ender opp med så altfor mange
turkise malespann.

AT JEG ALDRI LÆRER!!

...og slik ble første strøk.

Fargen jeg har valgt er jo fullstendig feilslått,

nesten selvlysende turkiiiiis,

og blir i mine egne øyne nesten smertefull å se på.

Denne kan jeg da ikke klare å leve med!

Mine egne kalkuleringer tilsa dog at det var turkis som 

ville passe inn akkurat der...så hva gjør jeg?

Jo, ned i kjelleren, og opp med alle de malespannene jeg kunne finne.

(og det er ganske mange) Så ble det litt miksing og blanding,

...litt gråsvart, endel gråblått og en dæsj hvitt.

Det er slettes ikke første gangen jeg mekker og mikser meg min egen farge, 

så jeg mistenker at jeg er litt sær på nyansene altså:-)

Da nærmer det seg en farge jeg kan overleve.

Denne ble jeg litt mer fortrolig med.

Litt mer dempet, og roligere mot trefargen som jeg har beholdt 

på endestykkene, og nederst i et spor på skuffene.

Sorte knotter hadde jeg liggende fra feilkjøp til kjøkkenet, 

og det ble ganske ok som en kontrast.

Joda, jeg ble da fornøyd til slutt....

Da står det bare igjen å ønske alle dere fine en

Riktig festlig Påske!!