Humla suser og Ugla uler...

Nå er det blitt SOMMER her på Bruket, 

og det nytes virkelig i fulle monn.

Akkurat nå finnes det ikke noe annet sted i verden jeg ville vært.

 Hagen er både lurvete, gammel og ustelt.

Det har nok ikke vært gjort noe her på mange år,
så forbedringspotensiale er enormt.
Det er jammen litt å ta fatt på....

og med min meget begrensede muskelkraft tar det nok 

laaaang tid før dette blir en drømmehage.

Det er nå jeg virkelig kunne trenge en MANN ;-)

Foreløpig ser jeg meg rimelig fornøyd som det er; og det mangler

ikke på ideer!!
Ja, i hagen altså...
I hodet mitt har jeg en slags plan.

 Det er spennende med knopper og planter som spretter opp,

jeg aner jo ingenting om hva denne hagen kan by på.

Men overraskelser har det vært!!

Den største overraskelsen har vært å oppdage 

at jeg ikke har hagen for meg selv.

I en av disse flotte Furuene jeg har på ene siden av huset 

bor det nemlig nå en hel UGLEFAMILIE.

Ugla har fulgt meg fra dag EN i dette huset.

Første dag jeg overnattet her,

undret jeg meg over den høye UHU lyden som

 kom fra treet rett utenfor soveromsvinduet.

Lyden gjentok seg hver kveld, og jeg skjønte tilslutt 

at det var en Ugle, og at den var kommet for å bli. 

Hun flyttet inn her samtidig med meg :-))

Nå har hun altså bygget rede, og hun har nå minst to unger å passe på.

Jeg holdes våken hver kveld av ungeskrikene,

og tro meg...Ugleunger som er sultne skriker HØYT!

Men veldig koselig da...og føler meg priveligert 

som får ha en hel Uglefamilie så nære:-))

Uglemor har blitt en slags venn,

og hun sitter stadig å følger med meg rett utenfor kjøkkenvinduet.

Men hun passer på...hun flakser rett over hodet på meg 

om jeg kommer for nær redet, 

for å si at hun følger med og beskytter sine små.

....mens jeg vasker opp

Ungene er overlatt til seg selv i Furua ved siden av....og 

 her sitter Uglefar på vakt.

 Det var også en overraskelse da jeg oppdaget at hagen består av 

nesten to mål bedrøvelig gressplen. 

Eller gressplen.....det er egentlig bare noen kjafsete tuster,

 masse mose og så disse da...

De sarteste, søteste små Violer.

Må si jeg føler en barnslig glede når det gamle, krokete epletreet

som jeg trodde var helt dødt, 

plutselig åpenbarer ett vell av disse vakre Epleblomstene.

En gammel hage, et teppe under gamle epletrør, strålende SOL og

BLÅ himmel.....kan man egentlig få det bedre?

Det å ligge på ryggen i gresset å se opp på skyene en varm vårdag 

får virkelig fram følelsen av barndommens bekymringfrie sommerdager:-))

Er glad det finnes et Syrintre i denne hagen.

Herlig duft venter om noen uker.

Under her en Mahonia.

Virkelig en flott plante!

Den har vintergrønne, blanke og dekorative blader 

og store klaser med gule blomster som dukker fram tidlig i mai.

Om høsten kommer det klaser med blå bær.

Flott å ta inn kvister....dekorativt.

 

Spennende å se hva alle disse knoppene er for noe.

Katten stortrives i sin nye verden.

Fra å være innekatt, til å kunne føle friheten ute

er nok ikke så ille.

Hun utforsker, klatrer i trær og jakter insekter. 

...som  en lykkelig liten pus skal gjøre:-))

 

Spireahekken er vakker akkurat nå. 

Strekker seg hele veien langs ene siden av huset, 

og ser ut som et hav av hvite perler.

En god helg ønskes herfra!:-)