tirsdag 10. juni 2014

Tro, håp og kjærlighet



Bare noen tanker her fra meg i dag...

 

Håp er noe rare greier. Når ønsker og visjoner er sterke nok og ekte nok, kryper håpet inn og lar oss drømme, fantasere og tilslutt finne en tro på at ting skal ordne seg og bli slik vi ønsker. Er det noe vi vil sterkt nok, og ekte nok,  klamrer vi oss til håpet.



 


Hva, eller hvor skulle vi mennesker ha vært uten Håp?? 
Det er nok kanskje det viktigste vi har, og det sies å være det siste vi mister...
Greier vi å finne et aldri så bittelite halmstrå, så henger vi der.
På et vis er det en god ting at vi har håp å klamre oss fast til når ting er vanskelig. Men det kan vel også enkelte ganger være en hemsko som hindrer oss i å innse realiteter og harde fakta så vi kan få endret kurs å kommet oss videre....

 

   

Jepp, håpet er det siste vi mister...
 ...men det er få ting som er tristere enn  når håpet brister....

 

 

Det er vel sånn det sies å funke her i verden,
at når en dør lukkes, åpnes det en annen... 




 


Det er da man skal være glad man lever og kan snu seg og
rette Håpet mot nye mål og nye drømmer.  Så enkelt, men slikevel så vanskelig...


 Det er mye som sies om HÅP:

 
 Mister du Håpet, mister du alt




 Håpet er lysegrønt.  


 
 Det er Håp i  hengende snøre.



 

(Bildene har jeg tatt på Maihaugen, Botanisk hage og på Finnskogen)


...og heldigvis... 
Det finnes alltid et Håp

:-)





Ingen kommentarer: