lørdag 9. juni 2018

Hagevisjoner og inspirasjon


I dette flotte sommerværet vi har om dagen 
er det lett å drømme seg bort i tusenvis av flotte hageideer.
Jeg har hatt en vag ide om hva jeg ønsker for hagen min,
men etter å ha dypdykket i bilder og inspirasjon fra nettet, 
er hodet mitt omtrent på kokepunktet av ideer og ønsker.

Med drømmehuset mitt fulgte det en
ustelt og ganske forvokst hage.
Den er så godt som flat, og er på ca to mål.
Egentlig altfor stor for meg alene,
(det er vel egentlig et luksusproblem)
og jeg må gjøre det beste ut av det,
og prøve å gjøre den så lettstelt som mulig. 
Slik den er nå, er alt gressplen.
  Eller rettere sagt; mose, ugress, stubber og strå.
 Aaaaaltfor mye å klippe og holde styr på!
Planen er å bruke hagens utgangspunkt til min fordel.
Den siden av huset som ligger under noen 
kraftige furutrær som søpler med kongler og barnåler, 
 skal det plantes planter som trives i surjord.
En slags miniskogbunn.
Lyng, blåbær, nåletrær, Rododendron,
bregner og liknende skal få vokse fritt der på baksiden av huset.

Jeg elsker hager som er som forundringspakker.
Der det finnes stier, rom og overraskelser.
Forskjellige materialer i kontrast med hverandre,
og forskjellige linjer.
Det harde mot det myke
 og det kalde rette mot det varme og runde.

Jeg har ikke allverdens midler,
og heller ikke allverdens krefter alene, 
men jeg har 1000 ideer
og visjoner og et tonn med vilje
og motivasjon.
 Ved å ta tiden til hjelp,
 SKAL jeg på et vis få det til !!
 

Her kommer et ras av bildeinspirasjon:

Alle bildene er hentet fra nettet litt hist og her,
så har desverre ingen linker.
Jeg elsker både de stramme, ryddige linjene...


...men også de mykere og mer tilfeldige. 

 Jeg ser for meg en hage inndelt i mange små "rom"...




....bundet sammen med grusganger og stier









En og annen sitteplass i sten, tre eller grus...





 Vannspeil er så fint innimellom det grønne...


 

 

....Tønner og rariteter er sååå kult!...






Jeg drømmer meg bort vekk som sagt, og da var det bare å fylle
sparekontoen og brette opp ermene!

Dette var bare bittelitt av all inspirasjonen jeg har funnet.

Nå må jeg ut i rufsehagen å klippe gress/ugress,
og planene tar form mens jeg åler meg rundt trær og stubber:-)

 SO LONG
HASTA LAVISTA!






Grusen er på plass


 
Da kommer det endelig en oppfølging fra forrige innlegg.
Gårdsplassen er ferdig gruset!
Det skulle gå med 28 tonn grus/subbus
 for å dekke et området på ca 300 kvm,
og enda må jeg nok fylle på med ett lass til senere.

 Må innrømme at jeg ble en smule overveldet 
da jeg skulle begynne å rake/krafse den utover.
Herremin, det var tuuuungt!!
(ok...det er STEIN liksom, jeg burde jo ha skjønt at det var tunge greier!)
Jeg måtte kaste inn håndkle ganske raskt, og fikk skaffet hjelp 
av en kar med gravemaskin:-)))
Happy me!

Det ble andre boller det!
Er superfornøyd med endelig å fått litt skikk
på denne bedrøvelige
innkjørselen.

Her kommer noen
FØR og ETTER bilder:






Ble litt forskjell:-))






Det ble ikke helt perfekt, 
men jeg ble så langt veldig fornøyd:-))


Da er ett punkt på lista unnagjort,
bare resten igjen!
(og det er MYYYE...lista er lang)

Er så heldig å får hjelp nå i juni med litt utesnekring
og tungarbeid, så får vi se hvor langt vi kommer...
Jeg har stooore visjoner for denne forsømte hagen:-))

Neste innlegg blir litt hageinsprasjon...

NYT SOMMEREN SÅ LENGE!

KLEMMER






fredag 25. mai 2018

Gårdsplassen skal til pers



Det har virkelig blitt sommer i Norge, og den kom jammen brått også.
Helt nydelige dager har det vært i nesten hele mai.
Alle hjerter gleder seg!

Så fort all snøen forsvant, begynte hodet mitt å 
spinne avgårde med ideer til hva jeg skal gjøre med 
denne håpløst overgrodde og forsømte hagen min. 
Da jeg kjøpte huset for halvannet år siden,
hadde huset stått tomt en stund.
Før det var det bebodd av en gammel dame, 
og hagen hadde nok ikke sett snurten av 
kjærlig pleie på mange mange år.
I tillegg er hagen stor. Omtrent 2 mål, 
og egentlig atfor stor for bare meg.
Jeg må derfor legge planer for å få den så lettstelt som mulig.
Helst uten altfor mye plen og luking.


I år har jeg noen konkrete mål:
1: Gruslegge innkjørsel og gårdsplass.
2. Rydde, og lage et stort bed i ene hjørne av tomta. 
3. Få laget platting ved garasjen.
4. Småprosjekt som kommer til underveis.

Først ut er gårdsplassen.
 





Etter uker med forbedelser og grunnarbeid,
blir det subbus/singel på ca 300 kvm.
I skrivende stund er duk ferdig lagt på vei og gårdsplass,
og nå venter jeg bare på grusbilen.



  Jeg driver jo å tuller med dette stort sett alene, 
og alder og krefter er ikke helt på høyden,
men da er det desto mer tilfredstillende å 
få det til. Sikkert mange som lurer på hva i 
svarteste denna dama driver med, 
men jeg SKAL få det til... på mitt vis!
 
Gir meg ikke!
Selv om skrotten til tider er litt vel sliten og seig, 
så kommer jeg et stykke på bare viljen:-)
Det hjelper å ha et hode som alltid tror at jeg klarer, orker og 
rekker myyye mer enn jeg gjør:-) 
 

 ... og der kom grusbilen...
 


O`akk og ve!
Ett lass rakk visst ikke særlig langt.
Må minst ha ett til, men så er det helga i mellom....sukk.
Må komme med etterbilder i neste innlegg da.
Jaja, Rom ble ikke bygget på en dag!


mandag 26. mars 2018

At jeg aldri lærer


 Heisann sveisann:-)
Da var det jammen Påske allerede,
og huiii så fort tiden går!

Her blir det hjemmepåske i år, og det blir kos med besøk av familien,
 noen småturer, og ett og annet maleprosjekt.
Jeg var så heldig å få fatt i en nett og fin, gammel "teak" kommode
på Finn. Den passer perfekt i entreen min her på Bruket.



I går hadde vi en strålende flott solskinnssøndag her på østlandet,
og muligheten for å stå ute å pusse og male, var kjærkommen.
Å både få slikket sol, nyte vårløsninga og i tillegg få male,
 er jo en helt super måte å starte påsken på!


 ...og så var det farge da...

Hvorfor jeg alltid skal tiltrekkes av turkise fargetoner 
   er meg et stort mysterium!! 
Et påskemysterium faktisk....for saken er jo den
at jeg så nær som haaaater den fargen!
Så forstå det den som vil, 
hvorfor jeg da ender opp med så altfor mange
turkise malespann.
AT JEG ALDRI LÆRER!!


...og slik ble første strøk.

Fargen jeg har valgt er jo fullstendig feilslått,
nesten selvlysende turkiiiiis,
og blir i mine egne øyne nesten smertefull å se på.
Denne kan jeg da ikke klare å leve med!
Mine egne kalkuleringer tilsa dog at det var turkis som 
ville passe inn akkurat der...så hva gjør jeg?
Jo, ned i kjelleren, og opp med alle de malespannene jeg kunne finne.
(og det er ganske mange) Så ble det litt miksing og blanding,
...litt gråsvart, endel gråblått og en dæsj hvitt.
Det er slettes ikke første gangen jeg mekker og mikser meg min egen farge, 
så jeg mistenker at jeg er litt sær på nyansene altså:-)



Da nærmer det seg en farge jeg kan overleve.
Denne ble jeg litt mer fortrolig med.
Litt mer dempet, og roligere mot trefargen som jeg har beholdt 
på endestykkene, og nederst i et spor på skuffene.

Sorte knotter hadde jeg liggende fra feilkjøp til kjøkkenet, 
og det ble ganske ok som en kontrast.
Joda, jeg ble da fornøyd til slutt....


Da står det bare igjen å ønske alle dere fine en
Riktig festlig Påske!!