fredag 2. desember 2016

The White House på en fredag




Det er rart å tenke på....nå er drømmen en realitet, 
og den har potensiale til å bli mye bedre 
og større enn jeg noensinne våget å håpe på!

For syv år siden ble jeg skilt. 
Jeg skulle nå ut i verden og greie meg alene, nyskilt,
uten jobb, lite penger og med en hemmende ME diagnose,
Tilværelsen føltes mildt sagt skremmende og usikker.

Jeg fant en liten andelsleilighet jeg kunne
ha råd til, og jeg følte meg heldig som i det heletatt
 hadde funnet noe som var mitt.
Jeg var innstilt på at her skulle jeg vokse, leve og bo.

 

Og vokse gjorde jeg!!
Til gangs.
(ja ikke bokstavelig da...jeg er fremdeles under 160cm :)
 Det første året var tungt.
Jeg mistet pappaen min, bestemoren min,
og jeg savnet veldig tilhørigheten i det 
å være en familie. 
Økonomien var trang, og kreftene var sparsomme,
men jeg lærte så uendelig mye de første årene alene.
Ikke minst om meg selv!



Etter noen år begynte denne drømmen å melde seg...
Drømmen om det lille HVITE HUSET på landet.
Et sted jeg kunne se himmelen, kunne grave litt i hagen,
og ikke minst ha plass til et syrom:-)
Rett og slett et sted jeg kunne puste og finne roen.



Men så var det økonomien da.
...og kapasiteten.
Jeg turde ikke håpe på at jeg ville klare 
å komme i nærheten av denne drømmen min.
Men den banket stadig på i bevisstheten.
Og etter den 6. sommeren med støy og bråk på byggeplassen 
der jeg bodde, holdt jeg ikke ut lenger.
Ikke var det særlig gunstig med så mye bråk
i forhold til MEen heller.
Så jeg bestemte meg til slutt....
Jeg måtte bort derfra!

Jeg kastet meg ut i det.
Spent og litt redd for hvor jeg ville ende, solgte jeg leiligheten.
Jeg synes det var litt skummelt å forlate det trygge og sikre,
og ta et såpass stort valg, men jeg følte tiden var inne.
Lettelsen var stor da jeg fikk solgt med stort overskudd,
og mulighetene for et lite, gammelt hus begynnte å bli litt mer mulig.



Det tok ett par måneder før jeg fant huset.
Mange tilfeldigheter, og med en god porsjon flaks,
fikk jeg drømmehuset mitt, og i løpet av
20 minutter var jeg blitt huseier.

Ja, det var hvitt, og liknet på bildet jeg hadde i hodet,
og det var i tillegg større enn jeg trodde jeg hadde råd til.
Det ligger i de omgivelsene jeg håpet på,
og i tillegg  fikk jeg det til en mye lavere pris enn
jeg kunne ha forutsett.
Dermed satt jeg igjen med stort nok budsjettet
til oppussing.


Det var nok MENINGEN at jeg skulle ha akkurat dette huset,
og nå er det altså mitt!
Det er i ferd med å bli et virkelig hjem til pusen og meg,  
(i første omgang...men det er god plass til en til etterhvert)
...og med gode muligheter til familiemiddager og barnebarnbesøk:-)


Yess! Nå kooooser jeg meg glugg ihjel med planlegging
og delegering, og i dag kommer SNEKKERNE!!:-))
Jeg er såååå spent!




Følg med,
for fra nå går det unna i svingen :-))

GOD ADVENTSHELG TIL ALLE!






onsdag 30. november 2016

En liten oppdatering



 Hei og hopp!

Her går dagene så utrolig fort for tiden! 
Sikkert flere enn meg som synes det nå i adventstiden da,
 men det nye huset mitt krever endel oppmerksomhet.
Ikke det at jeg fysisk gjør så tungt  arbeid  akkurat, 
men det er mye som skal ordnes, tenkes ut ogplanlegges.
 For ikke å snakke om å beregne budsjetter og holde orden 
på regnskapet. 
Boliglånet skal jo helst strekkes lengst mulig når det 
er såååå mye som må gjøres. Materialer og arbeidskraft 
KOSTER nemlig!!

Men jeg koser meg med jobben.
Det er jo tross alt drømmehuset mitt som planlegges:-)


Det første jeg gjorde da jeg overtok nøklene var å innkalle
til "RIVE PARTY".

Nei, det ble ikke full fest, men derimot en dugnad med venner og familie
hvor målet var å rive mest mulig gammelt innventar.


Jeg hadde bestikkelser klart.
Flere kilo svenskesnop, pølser og brus.
...og dugnadsgjengen satte i gang med 
slegger og brekkjern.






 


Det gikk hardt for seg!
Jeg er så heldig å ha en fantastisk dugnadsgjeng som virkelig 
fikk jobben gjort, og som raskt fikk revet
alt det gamle og slitte som måtte vike for mine nye 
designplaner :-)

TUSEN TAKK 
til dugnadsgjengen!!


 

Flerfoldige løpemeter med gammel tapet fra 80tallet ble revet, 
og veggene i hele huset ble strippet for ymse tapetvarianter.



Spisestue to be....


Det ser ikke akkurat lovende ut på dette stadiet,
 men jeg vet at det vil bli sååå bra etterhvert!

I hodet mitt seiler bilder forbi av drømmehjemmet mitt 
slik det ser ut når alt er på plass:-))


Gammel kjøkkeninnredning måtte rives, og det samme med tapeten og de lyseblå flisene.
Her skal det i stedet opp et lyst IKEAkjøkken,
og drømmen er historiske fliser med mønster i grått og sort
over benken.
Vi får se hva det blir til slutt..

 


 

Dette plastgreiene her
var limt i taket i gangen.
Ikke akkurat det vakreste jeg har sett!!! 




 

 Slik ser det altså ut i drømmehuset mitt akkurat nå!
Ikke akkurat det triveligste,
og ikke akkurat noen drøm.
men snart kommer snekkerne og DA
skal det nok bli fart i sakene.

Gleder meg som en unge til
den nye parketten kommer på plass.
Takene skal bli nye, og vegger skal få ny tapet.
Venter i spenning på å få det hele på plass!

KLEM
fra meg.






mandag 7. november 2016

Jeg har funnet Drømmehuset!


Yessss!
Nå er drømmehuset mitt.
Det hvite huset som jeg så for meg i hodet hver gang jeg 
tenkte på drømmen min, har nå manifistert seg til virkelighet.

Jeg har lett en stund....
Både pris og beliggenhet er jo vesentlig 
når man er på husjakt. Jeg var klar på at
 jeg ville ha en utsikt som ga meg ro,
og som enslig med begrenset arbeidsevne,
hadde jeg jo ikke allverden av 
midler til rådighet, 
så valgmulighetene var en smule begrenset.

SÅ DUKKET HUSET OPP!

Var først på en visning, og det var mye 
jeg likte ved huset, 
men fyyyyyytti katta så mye 
som måtte gjøres!
Jeg klarte ikke helt å se forbi
det gamle, stygge, slitte interiøret.
Huset fremsto virkelig som litt av et prosjekt, 
så jeg takket nei og gikk videre.

Men dette huset ville ikke ut av hodet mitt!

Dessuten ble det ikke solgt etter den første visningen, 
så jeg tok meg i at jeg klikket meg innom 
annonsen til stadighet for å kikke.
Det ble en visning til på meg, og denne gangen
greide blikket og fantasien å se forbi 
stygge tak, håpløse vegger og slitte gulvbelegg.
Jeg gikk ut med stor omsorg og mye godfølelse
for dette hvite huset på landet som var så likt
drømmebildet mitt. 

Da var det gjort
....huset ble mitt !



Utsikten fra terassen i andre etasje
er det ingentling å si på.
Kjenner at skuldrene senker seg og 
sjelen får ro. 
Jeg har virkelig lengtet etter å se 
himmel og grønne sletter!
Etter i mange år å ha sett rett inn i 
betongvegger på alle kanter i en 
bomaskin av et blokkområde, 
blir dette virkelig
balsam for kropp og sjel.

Nå blir det prosjekt oppussing
en stund fremover.
Noe prøver jeg å gjøre selv ved hjelp av familie 
og venner, og mye blir satt bort til flinke fagfolk.
Dette skal bli en spennende reise, og jeg gleder meg 
til å finne potensialet i huset.

  

  Gleder meg til å våkne opp til denne utsikten
hver morgen.

Her på bloggen vil det bli dokumentert
hva som skjer i huset etterhvert som 
arbeidet skrider frem.
Jeg vil dele bilder og ideer, 
så titt gjerne innom igjen om du vil følge med:-)

Nå skal jeg opp i huset mitt for å male litt.
Yttergangen skal få en omgang med 
malekost og malespann. 
Det gledes til å gå igang!

Ha en flotters vinterdag så lenge..
KLEM

lørdag 22. oktober 2016

Nye krefter på Sicilia




Hei og hopp:-)

Da var det jammen gått litt tid siden forrige innlegg, 
og mye har skjedd siden sist jeg skrev.
Min tilværelsen er totalt forandret i løpet av den 
tiden som har gått siden kjoleinnlegget. 
Nå sitter jeg her i et stort rekkehus på Stovner
hos min snille, gode venn,
..og leiligheten min er solgt, tømt og overlevert.
Alle tingene mine er stuet bort i garasjen hos min mor og
venter på å bli flyttet en gang til i nærmeste fremtid.
I mellomtiden bor pusen og jeg midlertidig her, 
og har det egentlig som plummen i egget. 
Jeg legger også merke til hvor godt 
 det er å kunne være to i hverdagen.
Etter syv år alene, føles det veldig greit 
å ha selskap:-)


Jeg innrømmer gjerne at flyttesjau og stresset med salg av 
leiligheten tok en smule på! 
Med en ME kropp uten altfor mye krefter å ta av,
 to vonde armer, og en avrevet sene i en skulder,
fikk den stakkars kroppen min
jammen kjørt seg en stund! 
Derfor var det utrolig godt å få en ukes hvilepause på Sicilia.
 Der fikk undertegnede en aldrig så liten
kræsj, og måtte virkelig settes på hurtiglading!
Men det er utrolig hva sol og hav og late dager kan gjøre...
det var virkelig det kropp og sjel trengte.
Min "samboervenn" og jeg koste oss max
på mafiaøya :-))))

Det var såååå deilig!!!




Blått hav så langt du ser.......
Ikke vanskelig å lade opp batteriene sine her!




Men jakten på drømmehuset fortsetter
og jeg er stadig på visninger.
Ser forøvrig ut til at det kan ta litt tid.
Eiendommene er enten for små, for store, for dyre, 
for gamle...eller på helt feil plass.
Men vi får nå se da...det dukker vel opp noe spennende etterhvert.
Og i mellomtiden er jeg leieboer her på Stovner:-)



Kommer nok et innlegg senere med flere bilder fra Sicilia:-))

Til da....ha en flotters helg!

Klem





lørdag 3. september 2016

En prikkete avsporing...

 Innimellom pappesker og lister med fremdriftsplaner i forbindelse med flyttingen, 
sniker jeg meg til noen timer ved symaskinen.
Jeg blir jo helt tullete av å ikke få sydd! 
Ser ut til at jeg nesten får syabstinens når symaskinen må stå stille.
Makan!
Ikke snakk om å gjøre en ting av gangen her nei...
og jeg begynner å forstå at jeg har en smule vanskeligheter 
med å beregne tid.
Tror jeg rekker alt vettu!
Ting Tar Tid sies det, men i mitt hode går alt så rasende fort. 
og jeg tror alltid jeg rekker myyyyye mer enn 
jeg har mulighet til å rekke.

Ja ja....leiligheten skal altså være tom om
mindre enn 20 dager, men her sitter jeg og har god nok tid til å sy:-)



Jeg har gledet meg til å sette saksa i dette jerseystoffet nemlig.
Marineblått med hvite bomber
...pluss et tilsvarende jerseystoff med hvite og blå striper.
Stripene ble en genser....men disse bombene måtte jo bli kjole!

Jeg skal nemlig snart en tur til syden, om alt går etter planen
...og hva kan da passe bedre enn en maritim kjole:-)

 

Kjolen er klippet lett utskrådd i ett stykke
med innsnitt til bysten og søm midt bak.
Først hadde jeg tenkt å sy glidelås øverst i ryggen,
men den planen ble fort forkastet.
Jeg prøvde splitt og knapp, men det ble ikke pent.
Det endte med at jeg klippet en V ned til midt på ryggen.






Deretter kantet jeg hele hals/nakkeringningen
med det stripete stoffet klippet på langs.
Brettet ribbekanten i to på langs og vrangsydde den på  hals/nakkekanten.
Husk å strekke ribbekantingen mens du syr den på,
ellers vil den bli bølgete og ikke ligge flatt til kroppen.


 

Tjaaa....ble ganske fornøyd altså!
Denne blir akkurat passe kort og luftig:-)

Og skoene da...
Skikkelige sommersandaler.
Det første skoparet ever jeg har hatt i såååå mange år.
Kjøpte de i Italia for snart 10 år siden!!
Skinn og lær...ekte Italiensk kvalitet altså,
og jeg blir aldri lei dem:-)

 Ja det var kjolen det.
Gleder meg til å teste den i sydens sol og varme:-))




mandag 29. august 2016

Ett skritt nærmere..

Heisann her fra meg.

Sommeren har bare rast forbi i full fart, og nå har det plutselig blitt høst!
Det er forunderlig at en hel sommer bare kan forsvinne forbi i turbofart
 mens man ennå går å venter på at den skal dukke opp.
Ikke den aller varmeste og mest solrike sommeren her 
på østlandet sånn værmessig akkurat,
men mye sol og varme har skjedd i livet mitt denne sommeren likvel.


I mai ble jeg bestemor for første gang!
Et nydelig, lite guttebarn kom til verden, og jeg fikk oppleve den
store gleden det er å bli mormor til et bittelite babynurk.
Livets dessert! 
Jeg ble inderlig forelsket ved første øyenkast, 
og håper jeg kan få bli en nær og støttende
bestemor i framtiden:-)


Sent i Juni bestemte jeg meg.
Jeg hadde fått nok av blokktilværelsen.
I syv år har jeg nå bodd på en byggeplass,
men byggestøy fra morgen til kveld.
Jeg har til tider vært på nippet til å bli fullstendig gal!
Ren tortur med så mange desibel rundt ørene hele tiden.
Jeg er så mektig lei av å sitte her inneklemt 
mellom betongveggene med maks innsyn og lite utsyn.
Valget ble altså tatt om å selge.

Og nå... etter tre runder med visninger, ble leiligheten endelig solgt 
til en veldig akseptabel pris.
Jeg er kjempefornøyd!!
Ett stort skritt nærmere drømmen om et eget hus:-)
Selv om jeg ikke har funnet drømmehuset mitt riktig ennå, 
ser jeg med spenning fram 
til å begynne å lete og komme meg ut herfra.
Heldigvis får jeg lov å bo midlertidig hos en venn
til jeg finner det lille huset som venter på meg der ute et sted:-)



I mellomtiden har jeg vært på ME rehabilitering på Eiken igjen.
To uker med oppfølging fra forrige opphold i Januar.
Var virkelig kjekt å se igjen de fantastiske folkene
 i Grønn gruppe fra sist opphold!
En gjeng med positive, humoristiske og elskelige mennesker
med en kronisk ME diagnose til felles.
De flotteste folkene....jeg er blitt så glad i dere!


 Nå sitter jeg her...
..litt lettere overveldet over jobben som må gjøres.
Esker skal pakkes, møbler skal flyttes,
og syv år av mitt liv skal ut fra denne lille leiligheten 
som har vært mitt hjem siden jeg skilte meg.
Blir jo såklart veldig rart!

Her har jeg opplevd mine til nå beste og verste år.
Her har jeg opplevd sorgen over et brutt ekteskap.
Den store, intense sorgen over å miste min elskede pappa.
Her mistet jeg min mormor og den lille søte
hunden jeg hadde hatt siden barna var små.
Her har jeg opplevd kjærlighet og en ny sterk forelskelse, 
og en smertefull, lang og intens kjærlighetssorg.
For så å finne ro og fred i meg selv,
og en ny livsvisdom og tro på meg selv igjen.
Jeg må si at denne leiligheten har fulgt meg i oppturer
 og bunnløse nedturer de sieste årene,
og nå er det altså på tide å gå videre.....


Det skal jammen bli en spennende reise fremover.

Med en overveldende takknemmelighet over alt det gode i livet mitt
...en nydelig familie og utrolig støttende venner,
tar jeg nå dagene som de kommer, og ser fram til å utforske
mer av meg selv og livets hemmeligheter:-)
Gleder meg til å bli kjent med mitt nye hjem etterhvert,
og har stor tro på at livet og mitt indre kompass 
fører meg i riktig retning.

 Klemmer sendes fra meg i alle retninger til neste gang vi blogges:-)))





mandag 1. august 2016

Slipper taket og følger husdrømmen



Nå samles de siste trådene her i leiligheten. 
Vegger er malt, stæsj er pakket ned, terrassegulv er lagt, badet er fikset.
Nå pakker jeg kofferten, vasker meg ut, 
stresser og kaver, dytter katt og kattedo i bilen, 
innom mams med pus, før jeg drar avgårde 
med tog til Sørlandets rehabiliteringssenter.

Store valg er tatt denne sommeren.
Etter å ha ønsket meg vekk fra denne leiligheten jeg bor i en stund nå, 
tok jeg endelig valget med å kaste meg ut i boligmarkedet igjen.
Jeg har bestemt meg for å selge. 
Litt skummelt er det når man er alene om valget,
men jeg har bestemt meg, og fått god støtte til valget underveis.

Jeg er ikke noe leilighetsmenneske. 
 Disse 55 km jeg har bodd på i de siste 7 årene, 
har tjent meg vel og jeg har mange gode minner her 
etter at jeg ble skilt og flyttet for meg selv. 
Men jeg har aldri følt den som et blivende sted for meg.
Savnet etter bakkekontakt, utsikt og hage har vært stor lenge nå.
Jeg drømmer om et lite hus med hage!
Et sted på landet med grønn natur utenfor stuevinduene
...ikke betong og denne tette byggeplassen jeg har bodd på så lenge nå.

Avgjørelsen er tatt, leiligheten er stæsjet og klargjort for visning
Jeg håper snart å kunne finne meg et nytt sted som føles som HJEMME.

Jeg har bestemt meg for å følge drømmen om det lille huset, 
og har kastet meg ut i det
...uten å vite hvor jeg havner tilslutt. 
Leiligheten legges ut om noen dager, og visning er mens jeg er borte. 
Teknisk sett er ikke leiligheten min lenger når jeg 
kommer tilbake fra helseheimen:)

Jeg har begrenset inntekt, og begrensede krefter,
men vilje, drømmer og motivasjon er sterk!
Satser på å ha sjebnen og høyere makter på lag
så jeg finner huset jeg drømmer om,
og at jeg klarer å skape et nytt hjem til pusen og meg selv :-)
Klarer jeg i tillegg å finne noe i nærheten av
mitt helt ferske, fantastiske barnebarn,
ville jo det vært helt toppers!:-)


Den siste måneden har min begrensede energikapasitet fått tynet seg og testet seg, 
og selv med mye hjelp er jeg veldig sliten nå.
Etter å ha pakket ned halve leiligheten, stæsjet og ordnet er ME batteriet mitt helt på null.
 Var en intens sluttspurt, men nå er jeg altså klar til å dra på rekreasjon:-))
Vi som var der fire uker i januar har vært så heldige å få 
to oppfølginguker nå. 
Passer meg jo veldig bra med 14 dagers hvile og lading av batteriene igjen.
Nå slipper jeg taket og all kontroll er ute av mine hender
 Nå bare stoler jeg på at salg og flytteprossess går av seg selv etterhvert:-)














Nå er alt klart for visning, og jeg er snart 6 timers togtur unna salgsprosessen.
Deilig tanke, for jammen har jeg styra fælt for å bli ferdig!!

Må takke maaaasse for all hjelpen jeg har fått!!
Takk til de som lånte meg litt sterke muskler og 
friske krefter!! :-))

TUSEN TAKK!



Ønsker alle en herlig augustmaåned!
KLEM