tirsdag 1. mars 2016

Malt parkett og Fanakofte


Hei og hopp.

Med hjerte i halsen males nå eikeparketten på soverommet! Jeg har lenge hatt lyst på malte gulv, og nå tråkket jeg til med malespann og rulle. Litt skummelt er det jo å male over helt ok tregulv, men jeg prøver.

Her er det fullstendig kaos om dagen!
Alt som tidligere var inne på soverommet mitt har nå blitt dumpet inne i stua. Ikke mye fred og harmoni her nå altså. Ikke mye luft, lys og rom heller! 
Men det skal det bli om litt, for nå har jeg endelig tatt fatt på soverommet igjen. Har aldri blitt fornøyd med det rommet. Det var for mye på gang der inne.....skrivebord, pc, klær, bokreol, kontorsaker, en mengde ledninger, og enda mere klær! Ikke rart jeg ikke fant ro til å sove! Dessuten sto senga kilt fast mellom to klesskap, noe som gjorde den innestengte følelsen total.



Nå forandres det altså her inne. Skapene kastes ut og skyvedørsgarderobe er bestillt. Skrivebord, pc og reol er borte, gulv males og lys tapet kommer opp på veggene. Ååå, dette skal bli såååå deilig altså!
Innimellom malestrøkene strikkes det. Da koser jeg meg med Fanakofte med rundfelling på pinnene til meg selv. Tilfeldigvis matcher fargene i genseren den kommende gulvfargen :)




Dette blir fargetonene på soverommet mitt. 
Mulig en vegg blir blå
... men det får vi se an underveis.


Slik går jeg fram ved maling av parketten:

*  Vask gulvet grundig med husrens.
(Jotun trestjerners)
*  Vask over igjen med rent vann og la det tørke.
*  Masker evnt. gulvlistene så du ikke søler på veggen.
*  Grunn parketten med Heftgrunn.
*  Mal så tregulvet med tre strøk gulvmaling. Bruk en rulle. Jeg har brukt Jotun Trestjerners gulvmaling i halvblank til dette rommet. 
 Fargen heter Sølv.


Det går altså framover både med prosjekt soverom og prosjekt Fanagenser her, så jeg gir nok snart lyd fra meg igjen. Resultatet lover jeg å dele med dere etterhvert:)
Er spent på om det ferdige resultatet blir bra....jeg håper det.


tirsdag 16. februar 2016

Black & White i symaskinen


       

Heisann og god tirsdag til alle:-)

Nå er jeg tilbake i vante rutiner her hjemme igjen.
Etter en måned borte fra symaskinen,
er det ikke fritt for at syabstinensen har gjort seg gjeldende.
 Har blitt noen dager med intens sying her nå, 
og først ute var denne toppen i hvit "boblejersey". 

Mønsteret jeg har brukt er et nytt kjolemønster fra Stoff & Stil.
Jeg har allerede rukket å sydd både kjoler og topper av dette, 
og til denne genseren har jeg forkortet mønsteret til hoftelengde omtrent.

 


Tadaaaa! ....og slik ble den tilslutt.




Toppen har innsnitt i sidene 
for bedre passform. 

      Bak i ryggen er det søm og glidelås. 
Jeg har brukt en kort glidedelås i metall,
og den er akkurat lang nok til å få toppen over hodet. 

            


Jeg ble faktisk veldig fornøyd med denne.
 Passer like godt til bukser som til skjørt, 
og kan pyntes både opp og ned alt ettersom.
Dessuten skjuler den det som ønskes skjult ;-)





             


Buksene er vårens nyheter fra H&M
   Ble såååå fornøyd med disse buksene! 
     De er lette og ledige og passer til så mangt
         ......og nå venter jeg bare på litt mer vårlig vær:-)
    


Det var det for denne gang.
Nå lokker symaskinen igjen, så blogges snart igjen:-))

KLEM





tirsdag 26. januar 2016

Uke fire her på Helseheimen



Da er vi inne i den fjerde uka, og det nærmer seg hjemreise. 
Utenfor vinduet er den vakre naturen innhyllet i våt tåke, 
og det drypper og sildrer av snøen som smelter.

Gleder meg til å komme hjem nå
...selv om dette har vært en berikende opplevelse og et godt sted og være.
Noen tanker har jeg også gjort meg under oppholdet.......

Det er utrolig krevende å leve med en diagnose som står så svakt i kurs som ME gjør. 
En sykdom som folk flest har en mening om,
 som det vitses med, og som i det offentlige høstes så lite respekt for.
 Mangel på kunnskap, 
vilje og forståelse vi kan møte på både hos leger,
 i nav systemet, blandt bekjente og kolleger og hos folk flest,
 gjør at vi til tider kan føle oss veldig alene og hjelpeløse 
i en verden og en tid da nesten alt er bygget på fart og spenning, 
prestasjoner og ambisjoner mot stadig høyere mål.
Dagens krav er harde og brutale for folk flest, 
men for noen av oss som kanskje bare har 
20 - 30% av vanlig energikapasitet er det helt uoppnåelig. 
Vi faller helt utenfor. Og fallhøyden er STOR!!

Fra å være en hardt arbeidene, sterk, oppegående, 
sosial, pliktoppfyllende og ressurssterk person med mange baller i lufta,
 til å falle helt til bunns i energitanken 
er slett ikke så lett å ta inn over seg og akseptere.

Men VILJEN vår er det ikke noe i veien med. 
Heller ikke humør, ståpåvilje og evner. 
Drømmer har vi også
.....MANGE drømmer!!
Det står ikke på det!

Det er rett og slett bare kroppene våre som ikke spiller på lag. 
Det er en eller annen koblingsfeil er sted som gjør at vi ikke 
har tilgang på den energien som folk flest tar for gitt.

Kapteinen er med andre ord ok, men skuta er defekt!

Når det å ta seg en dusj, løfte en arm, 
lage seg mat eller rett og slett bare å holde kroppen oppreist er 
som å bestige selveste Mont Everest, 
sier det seg selv at det å i tillegg møte fordommer, 
uforstand og lite forståelse for det man opplever legger enda en sten til byrde.
Det koster utrolig mye krefter å i tillegg måtte forklare og FORSVARE 
 at man har vært så uheldig å fått denne sykdommen!

Med tap av krefter, tap av et liv som man kjente det, 
tap av økonomi, tap av de drømmene vi hadde
 og tap av sosialt liv, har vi mer enn nok å ta inn over oss fra før.


*

Dette er IKKE en tullediagnose som noen ser ut til å tro!!! 
Vi er IKKE late, eller legger oss til med vilje. 
De aller fleste av oss ville gitt myyyye for å kunne være i jobb 
og fungere som vi pleide.
Dette er helt reellt, invalidiserende og begrensende for den det gjelder. 
Det er også tungt for de som er rundt, 
familie og venner som er vitne til at ressurssterke JA mennesker 
plutselig kan bli husbundet og for utmattet til å delta i selve LIVET.
For oss kan det føles som å være fanget i sin egen kropp 
og være vitne til at livet bare suser forbi der ute.


Etter å ha vært HER i snart fire uker, 
og etter å endelig har møtt massevis av forståelse, 
støtte, fagkunnskap, smil og varme
... slår det meg hvor like vi på sett og vis er vi i Grønn gruppe her på Eiken.
Åtte fantastisk sterke, (om ikke i krefter, så helt klart både psykisk og mentalt) 
oppegående, omsorgsfulle, givende, og ikke minst HUMØRFYLTE mennesker 
som deler erfaringer om det å leve med en kropp som ikke virker. 
Fyyy søren jeg er imponert over oss alle sammen!!!

Mye har vi måttet tåle og mange tap har vi lidd 
på nesten alle områder av et aktivt liv, men fyyyyy så sterke vi er likevel!!

Det å evne å glede seg over de små tingene i hverdagen, 
det å finne fliker av ro og krefter litt hist og her...
det å ta vare på, det å være tilstede, 
og det å virkelig kjenne på hva som er de VIRKELIGE verdiene i livet...
DET er vi sabla gode på! 
 Kanskje bedre enn de fleste andre.

Så HEIA oss!! 

Sammen er vi sterke... selv om vi mangler styrke i form av krefter.

Takk for at jeg fikk bli kjent med dere fantastiske mennesker på 
Grønn gruppe.  
Takk også til dere blide og omsorgsfulle behandlere og gruppeledere....
og TAKK for all forståelse og varme.


 Lykken er ikke nødvendigvis å klatre til toppen av stigen, men å stoppe på et trinn der man TRIVES.

*
Husk at ting ER som de ER..
VI er der vi er.... 
og det kan bare bli bedre!







fredag 22. januar 2016

Bekymringskommoden



Har du lett for å bekymre deg?

Her på Eiken lærer vi å bevisstgjøre hva vi bruker våre dyrebare krefter på. Med ME har man veldig begrenset energi, og vi må velge med omhu hva vi ønsker å gjøre med de kreftene vi har til rådighet.

Vil vi bruke krefter på ting vi ØSKER å gjøre, og som også kan fylle batteriene, eller på bekymringer og grublerier som bare tapper oss for både energi og livsmot?
Det gjelder å rydde bort og bevisstgjøre det som tapper...





Bekymringer kan koste fryktelig mye energi. Om det surrer og går runde på runde med bekymringstanker oppi toppetasjen og man ikke får sortert tankene, kan bekymringene føre til både søvnløse natter, og koste oss fokus og energi gjennom hele dagen. Om vi ikke får plassert, eller gjort noe med disse tankene, blir vi aldri ferdige med de, og de får tilslutt kontroll over oss. Noen bekymrer seg mer enn andre... Om barn, om jobb, syke foreldre, karakterer, ulykker, sykdom, ja dere vet...det er alltids myyyye man kan gruble og bekymre seg om her i verden.

For å best mulig få orden på disse bekymringene, er vi blitt introdusert for den snedig BEKYMRINGSKOMMODE her på Eiken. En tenkt kommode og et bilde på hvordan vi kan plassere og sortere våre bekymringer. Et nyttig  verktøy for å få ryddet litt i tankene og få de ut av hodet. Legg bekymringer rett i riktig kommodeskuff i stedet :)


Kommoden er spiss på toppen, så det er nytteløst å bare kaste fra seg bekymringene på toppen av kommoden. De må sorteres. Plasseres i en av skuffene. Må du løse problemet NÅ, eller kan det vente? Kanskje må du få litt hjelp? Eller kanskje må problemet rett og slett bare AKSEPTERES?


De aller fleste bekymringene vi gjør oss, kommer aldri til å slå til ! 
*
Drass ikke rundt på bekymringer du ikke får gjort noe med. Plasser de i den nederste skuffen, og aksepter at det er som det er.
*
Bekymringer blir lettere om det er noe du kan dele. Delte bekymringer er halve byrden.
*
Skriv gjerne ned bekymringer du har på gule lapper, plasser de i rett skuff i bekymringskommoden, og kast vekk de du er ferdig med eller ikke får gjort noe med.
*
Plasser bekymringene du går rundt å drasser på i den skuffen du synes den hører hjemme, og sorter de ut av hodet. Da er det lettere å ta tak i de du virkelig kan gjøre noe med.
*
Bekymringer er som å sitte å gynge i en gjyngestol. Du har noe å gjøre, men du kommer ingen steder.



Prøv den fine kommoden, og ha en bekymringsfri og God helg allesammen!😊




torsdag 14. januar 2016

Barnslig glede



Heisann hoppsann!

Her om dagen hadde vi Akedag i nysnøen. Vi fikk være lekne og barnslige en stakket stund. Helt herlig, og jammen glemmer man både tid og sted når man har det gøy. 
Det er mye glede og mestring i en sånn aktivitet. Det å røre på hele seg på den måten, og samtidig få trimmet både lattermuskler og og stive kropper er GULL verdt!

Man kan jo ikke annet enn å være helt tilstede i NUET når man har så flott natur rundt seg. Nysnø som ligger å glitrer som et stort, hvitt teppe og samtidig kunne kjenne at man virkelig LEVER! Da er alle problemer glemt for et øyeblikk.

Godt å kunne fjåse og tulle litt, leke og være uhøytidelig barnslig, og useriøs.
For meg er det GLEDE.
....og TILSTEDEVÆRELSE i øyeblikket.



EN SMAK AV MINDFULLNESS.

Har du noen gang hatt opplevelsen av å totalt opphøre å være i kroppen din? 
At du oppnår fullstendig tilstedeværelse i livet ditt.
 At du forstår det du visste og det du ikke visste.
Alt det som har vært og det som skal komme, og hvordan alt er akkurat nå.
At du ikke lenger bærer det minste hint av bekymring eller disharmoni.
Et øyeblikk av total tilstedeværelse
hinsides bestrebelser, hinsides alle unntak fra regelen.
Hinsides ønske om å flykte fra noe, fikse noe eller å kaste seg ut i noe.
Et øyeblikk av total tilstedeværelse, hinsides tid.
Et øyeblikk der du se og opplever kun rene følelser, et øyeblikk der livet bare ER, og det griper deg med alle dine sanser.
Alle minnene dine, ned til selve arveanlegget, gjennom dine kjære,
...og ønsker deg velkommen hjem.

- Jon Kabat-Zinn


Lykke er ikke noe som allerede eksisterer. Den skapes av dine egne handlinger.

- Dalai Lama


Det er ingen grunn til å kjempe for å bli fri. Fravær av kamp er i seg selv frihet.

- Chogyam Trungpa


En herlig aketur. Hverken lang eller strabasiøs.... men akkurat det pusterommet av latter og glede som gir så mye påfyll.

Det å bruke alle sansene, kjenne, høre, lukte, se, smake. Ta inn alt....bare VÆRE.
Det gir et øyeblikks 
LYKKE.


....og etterpå hadde vi pause på krakkene med ulltepper, kakao og Solbærtoddy.
Får rett og slett ikke blitt bedre enn dette!

Takk for en fin aktivitet 
Og en herlig dag!


onsdag 13. januar 2016

Sliter du med søvnen?


Heisann

Nå har vi i Grønn gruppe kommet skikkelig inn i rutiner og opplegg her på Eiken. Vi blir godt tatt vare på på alle måter, og utfordres også på noen.
En ting er ihvertfall sikkert for min del.....jeg lærer MYE!
Dette opplegget vi er med på her, tar for seg både kropp og sinn. Alt fra Trening, hvile, avspenning, kosthold, psykologi, bevisstgjøring og til søvn.

Søvn er viktig for oss alle, og alle vet jo hvor ille man føler seg uten å få nok søvn. 
Vi med ME har spesielt vanskelig for å få sove. Kroppen klarer bare ikke å falle til ro. Stresset og adrenalinet suser rundt i kroppen, og muskler er spente å klare for flukt. Selv om vi er både stup trøtte og slitne som bare det, er det vanlig at vi sliter med å få den søvnen vi så sårt trenger.

Her kommer noen råd vi har lært her på senteret....


Hvordan få bedre søvn??

*  Sengen skal bare brukes til soving og sex. Unngå for mange forstyrrende elementer der du skal sove.
*  Stress minst mulig med søvnen, den kommer uansett før eller siden.
*  Tøm hodet for bekymringer ved å skrive det ned på en lapp eller kladdebok...bestem deg for å legge problemet fra deg for natten, og ta det heller frem igjen neste dag og se hva du vil gjøre med det.
*  Stå heller opp å gjør noe hyggelig ( med lyset av), enn å snu og vende på deg når søvnen uteblir.
*  Mosjoner regelmessig, men avslutt minst 3 timer før leggetid.
*  Unngå å sove på dagtid, eventuelt ikke lenger enn 20 min.(etter det faller du i den dype søvnen, og det er vanskelig å våkne)
*  Ikke opphold deg i sengen lenger enn nødvendig. (Hvile bør gjøres andre steder om mulig.)
*  Unngå stimulerende drikker helst etter lunsjtid.
*  LEGG DEG NÅR DU ER TRØTT, ikke før. 
*  Prøv pusteøvelser, avspenningsøvelser eller oppmerksomhetsøvelser
 ( meditasjon)
*  Stå opp til samme tid hver morgen.
*  Få minst 30 min. dagslys innen to timer etter du har stått opp.
(Danner "sovehormon" i kroppen.)
*  Ro deg ned før leggetid. Ta gjerne kveldsstellet tidligere på kvelden.... da kan du bare stupe til sengs når du er trøtt. 
*  Legg vekk mobil, nettbrett og pc når du legger deg.
*  Ta evnt. et bad, en dusj for å roe ned.
*  Vent med å legge deg til Søvntoget kommer! 
Tøff tøff....legg deg når du merker du er trøtt, og
før søvntoget forlater stasjonen :)

Vil du vite mer, så
Les mer HER


I temasamlingen om søvn, fikk jeg mange aha øyeblikk, og flere ideer om hvordan jeg kan bedre søvnrutinene når jeg kommer hjem.

Fra nå blir det baaaare soving og s.... på mitt soverrom. Det må ommøbleres og freshes litt opp for å lette energien der inne. Bedre søvn når rommet er ryddig og hyggelig. 

Jeg skal roe ned et par timer før leggetid. 

Kveldsstellet skal unnagjøres en god stund før jeg finner puta. Da kan jeg bare stupe til sengs når Søvntoget kommer! :)

Jeg skal sørge for å stå opp til fast tid hver morgen. (også i helgene)

Skal gå ut i dagslys innen 2 timer etter jeg har stått opp. Enten en liten gåtur, eller bare være ute. Skal kjøpe saueskinn til terrassestolen å ta en liten morgenstund der ute. Trenger ikke være mer enn 15min. Kan trene på å være Mindfull samtidig, så det kan bli en fin ny vane :) 


 Nattinatt...og sov godt. 
Men husk å ikke legge deg før Søvntoget kommer :)





mandag 11. januar 2016

Hva vet du om ME??


Hei og hopp

Her går dagene som en svisj, selv om det er mye hviletid, og lav puls. Nå har jeg vært her i over en uke.
Det er godt med strikketøy og lydbok å ty til innimellom det faste programmet her på Eiken, men jammen har vi det bra her.

Det er mye bevissthetstrening på programmet, og vi får mye informasjon og gode råd til å takle MEen og livet med en kronisk tilstand.



Temaet for dette gruppemøtet, ble presentert av lege, og tok for seg de medesinske og forskningsmessige fakta om CFS/ME.
Det man faktisk VET om CFS/ME foreløpig. I jungelen av opplysninger og informasjon som er tilgjengelig på nett, er det mye synsing, tolkning og feilaktige vinklinger. Ikke alt er like pålitlig, og man skal holde seg kritisk og skeptisk til mye av det man kan finne. Ikke alt er like seriøst.

Det kan nå se ut til at dette er en autoimun sukdom. Det vil si at det har med vårt imunsystem å gjøre. Dessuten har de funnet en annerledes energifunksjon helt ned på cellenivå i våre kropper. Mer spennende forskning pågår, og forskerne er kanskje snart ved å finne de siste puslespillbitene. Vi lever i håpet om en kur på denne tilstanden snart.



Vil du ha mest mulig korrekt redegjørelse for CFS/ME, kan du se på Helsedirektoratets nye veileder HER


Denne diagnosen er ingen nymotens sykdom. Den har dukket opp med ugjevne mellomrom opp igjennom historien. Vi med denne diagnosen er i godt selskap. Både Charles Darvin, Florence Nightingdale og Giaccomo Rossini antas og ha blitt rammet av plutselig utmattelse som påvirket store deler av deres liv.


FAKTA OM CFS/ME:

× Det er en sykdom som ikke har noen sikker og entydig årsak.

× Pasientene har ulikt symtombilde, men har til felles en langvarig, betydelig og til tider invalidiserende utmattelse med karikteristiske tilleggsymptomer som
Forverres av mental, sosial eller fysisk anstrengelse, og lindres ikke som normalt av hvile.
 Forverrelsen og overrbelastningen kan forsinke fra timer til et par dager.

VANLIGE SYMPTOMER KAN VÆRE:

× UTMATTELSE
× SØVNVANSKER
× SMERTER, muskler, ledd, hodepine
×KOGNETIVE SYMPTOMER, svekket hukommelse, konsentrasjon, innlærin
× OVERFØLSOMHET, lyd, lys, lukt, berøring
× HJERTEBANK, blodtrykksfall
× NEDSATT BALANSE, nummenhet
× IRRITABEL TARM, økt tørste,intoleranse mot enkelte matvarer.
× SYKDOMSFØLELSE, feberfølelse, sår hals, ømme lymfer, indre skjelvinger.
× MELKESYRE i kroppen, selv bare etter hvile.
× INDRE SKJELVINGER, og svakhetsfølelse.
× HODEPINE



Sykdommer er definert i flere grader:
Mild, Moderat, Alvorlig, og Svært alvorlig. Den ser ut til å kunne "brenne seg ut" etterhvert, og de fleste har mulighet til bedring. Det antas at 2 av 3 blir friske eller opplever å bli bedre.

Heldigvis er jeg en av dem som de siste årene har opplevd betydelig bedring.  Jeg begynner å få livet mitt mer og mer tilbake, og  det føles som en enormt stor gave!




Vet at dette kan bli kjedelige innlegg for mange, men det er det dagene mine handler om nå mens jeg er her på Helseheimen. Bær over med meg....det kommer nok annet også snart, jeg lover:)